Søvnen består av lett søvn (N1 og N2), dyp søvn (N3) og REM-søvn, som avløser hverandre i sykluser på omtrent 90 minutter. Den dype søvnen er konsentrert til nattens første timer, REM-søvnen til småtimene. Derfor kutter både sen leggetid og for tidlig oppvåkning bort akkurat de viktigste delene av søvnen.
Fire faser, én syklus
Innen søvnforskningen deles søvnen inn i fire faser. De tre første er såkalt NREM-søvn, og den fjerde er REM-søvn, hvis navn kommer fra de raske øyebevegelsene (rapid eye movement).
| Fase | Hva som skjer | Andel av natten |
|---|---|---|
| N1 – døs | Overgangen fra våkenhet til søvn. Musklene slapper av, tankene vandrer. Fra denne fasen våkner man lett og merker kanskje ikke engang at man har sovet. | ca. 5 % |
| N2 – lett søvn | Pulsen og pusten jevner seg ut, kroppstemperaturen synker. Hjernen filtrerer bort stimuli slik at søvnen ikke brytes av hver lyd. | ca. 45–55 % |
| N3 – dyp søvn | Langsombølgesøvn. Vanskelig å våkne fra. Vevet repareres, veksthormon skilles ut, og kroppen kommer seg etter dagens belastning. | ca. 15–25 % |
| REM-søvn | Hjernen er nesten like aktiv som i våken tilstand, musklene er lammet. De fleste drømmer forekommer i denne fasen. Henger sammen med læring, hukommelse og bearbeiding av følelser. | ca. 20–25 % |
Hvorfor nattens begynnelse er viktigst
Syklusene er ikke like. I de første syklusene er det mye dyp søvn og lite REM-søvn; etter hvert som natten går, snur forholdet seg. I praksis betyr det at kroppen sørger for den fysiske restitusjonen i nattens første 3–4 timer, mens sinnet bearbeider dagens hendelser i de lange REM-periodene i småtimene.
Å være oppe til midnatt og likevel våkne til vanlig tid betyr derfor ikke at søvnen «blir litt kortere i hver fase» – det går først og fremst ut over REM-søvnen i småtimene. Og hvis vekkerklokken ringer midt i den dype søvnen, føles det omtåket, selv om timene har strukket til.
Hvorfor du våkner om natten
Korte oppvåkninger mellom syklusene er helt normale. En frisk person våkner flere ganger per natt i noen sekunder, snur seg og sovner igjen uten å huske det om morgenen. Et problem oppstår først hvis søvnen ikke fortsetter etter oppvåkningen – for eksempel fordi du ser på klokka, sjekker mobilen eller fordi rommet er for varmt.
Den lette søvnen mellom syklusene er også tidspunktet da du bytter sovestilling. Hvis puten eller madrassen tvinger deg tilbake til den samme ukomfortable stillingen, snur du deg oftere, og søvnen blir grunnere enn den burde være. Mer om dette finner du i hovedguiden.
Hva du kan ta med deg til hverdagen
- Hold leggetid og vekketid regelmessige. Kroppen lærer seg å time syklusene slik at du våkner i lett søvn.
- Ikke prøv å regne ut søvnen på minuttet ut fra syklusene – 90 minutter er et gjennomsnitt, ikke en regel.
- Hvis du må korte ned natten, gjør det heller ved å legge deg litt senere enn ved å våkne mye tidligere.
- Et kjølig, mørkt rom og et jevnt lydmiljø reduserer unødvendige oppvåkninger mellom syklusene.
Hvor lang er en søvnsyklus?
I gjennomsnitt omtrent 90 minutter, men variasjonen er stor, omtrent 70–120 minutter. Syklusen går ikke som et urverk, så det er ingen vits i å prøve å time søvnen på minuttet ut fra syklusene.
Er dyp søvn viktigere enn REM-søvn?
Begge deler trengs, og de har ulike oppgaver. Den dype søvnen er konsentrert til nattens begynnelse og henger sammen med fysisk restitusjon, REM-søvnen til nattens slutt og blant annet med hukommelsen og bearbeidingen av følelser. En kort natt går først og fremst ut over REM-søvnen.
Hvorfor kjennes oppvåkningen noen ganger veldig tung?
Du våknet sannsynligvis midt i den dype søvnen. Det kalles søvninertia, og det går over på 15–30 minutter. En regelmessig vekketid reduserer det, fordi kroppen lærer seg å legge den lette søvnen til morgenen.
Kilder:
Carskadon MA, Dement WC. Normal human sleep: an overview. I Principles and Practice of Sleep Medicine. Elsevier.
Patel AK, et al. Physiology, Sleep Stages. StatPearls, National Library of Medicine.


